Hvem skulle tro at en sosiologifestival ville skape kø inn på Blæst på solsiden klokken 10.00 om morgenen? Etter å ha stått i kø kom vi endelig inn i lokalet, og fant oss tilslutt en sitteplass bakerst i lokalet. Note to self, møt opp tidligere neste gang. Oppmøtet var bra og det var også stemningen. Jeg tittet stadig rundt meg for å finne ut hvem alle disse menneskene var, jeg skjønte fort at interessen for sosiologi var større enn det jeg trodde.
Aksel Tjora entrer scenen for å ønske oss alle velkommen. Det å se han komme på scenen ga meg en slags trygghet, et kjent fjes. Jeg hadde lest programmet på forhånd, og hadde visse forventninger til hva som kom. Det jeg ikke hadde forventet var hvor spennende og motiverende det var å høre det første festivalnummeret, nemlig hva kan man egentlig bli som sosiolog? Jeg hadde forventet en gjeng med forskere fra diverse universiteter som snakket om statistikk og andre ting en kan forvente fra en sosiolog. Det vi fikk var noe helt annet, det var et flertall av de som jobbet innenfor olje og gass, og de forklarte deres virkelighet og hvordan det var å jobbe med ingeniører og andre som kanskje ikke har den største forståelsen av vårt fag. En annen snakket om hvordan han jobbet som det en kan kalle for en headhunter, heller ikke noe jeg forventet. Grunnen til at dette innslaget på festivalen var så motiverende var fordi vi som studerer sosiologi stadig får høre at vi passer inn overalt, men det er egentlig ikke en plass til oss likevel. Gløshaugen studenter ler litt hver gang de får høre hva jeg studerer, og de fleste tror at en sosiolog og en sosionom er det samme. Her var det en gruppe mennesker som viste at de hadde klart seg i yrkeslivet, og de viste at sosiologi er en såkalt potetutdannelse kan være positivt. Etterpå var det tid for spørsmål fra salen, etter et par spørsmål fra noen masterstudenter som var velformulerte og i mine ører hørtes ut som intellektuelle spørsmål ble terskelen for å selv stille et spørsmål litt for høy. Jeg er tross alt bare en bachelorstudent.
Etter et å ha hørt på Johan Fredrik Rye snakke om sosial dumping og sosial jumping var det endelig tid for lunsj. Jeg er tross alt student og jeg takker ikke nei til gratis mat, jeg fikk også med meg en gratis penn, ingen student takker nei til noe som er gratis.
Når klokken slo 16 ble det presentert et bokbad, der ulike sosiologer og andre samfunnfag relevante forfattere fikk legge fram innholdet i bøkene sine. Mye var interessant og gjerne relevant for de som jobbet med ulike temaer i bachelor- eller masteroppgaven. I tillegg var det to bokforlags redaktører som kommenterte bøkene og om hva målgruppe de ulike bøkene tok sikte på å nå ut til. Det vart satt av litt tid etter presentasjonene slik publikum kunne spørre om hva enn de lurte på angående bøkene.
Dagen ble enda bedre da vi fikk servert pizza fra peppes og fikk fylt opp energi lagrene. I denne pausen var det også mulighet for å mingle med kjente sosiologer og masterstudenter og spørre dem litt ut. En tanke slo meg der og da, at vi alle var "likeverdige" på denne festivalen. Det var ikke noe markant skille mellom de med doktorgrad i sosiologi og de som fortsatt bare er på andre året i bachelorprogrammet. Du kunne sette deg på samme bord som en tidligere foreleser eller en annen kjent profil innen sosiologien og ha en "casual" samtale samtidig som en kunne nyte en øl i godt lag.
Etter god mat og spennende samtaler var tiden inne for å spørre ut fire masterstudenter om oppgavene deres og prosessen rundt å skrive disse. Jon Rogstad stilte som ordstyrer. Temaer var facebook, world of warcraft og skole "dropout". Jeg skjønte raskt at temaer innenfor sosiologi som en kan skrive om er mangfoldige og veldig variert! Positivt inntrykk der! Hele utspørringen utartet seg til å bli et slags komedie show der de utspurte og ordstyrer ertet hverandre med kommentarer som satt hverandre ut og fikk hele salen til å le. God stemning blant publikum og de på scenen gjorde dette til favoritt programmet av hele festival opplegget. Dessverre måtte jeg forlate festivalen etter dette, men har ingen tvil om at det var god stemning videre når det ene bandmedlemmet i turboneger skulle snurre plater og lage litt liv på Blæst.
Jeg vil sammenligne denne festivalen med andre festivaler på den måten at alle var der fordi vi har en felles interesse. Viktige samfunnspørsmål og vi liker å sette et spørsmålstegn med mange ting. Ekstra bonus for god mat! Håper dette er en festival som vedvarer i flere år og motiverer flere til å søke sosiologi. Jeg ble iallefall litt bedre kjent med faget og muligheter dette kan gi.
tirsdag 29. oktober 2013
tirsdag 15. oktober 2013
Fattig Ola Nordmann?
Tida er her igjen. Dei ellers irriterande småpengane du finn i sofaen, på gulvet eller i ei eller anna jakkelomme, får plutselig ein mykje større verdi. Kva kan du egentlig få for denne 10 kronaren visst du befinn deg på butikken? Joda, det er snakk om dagane før det månedlige stipendet vert sendt ut til hundre tusenar av fattige studentar. For kle og mat må ein ha (+ litt ekstra hyggepengar). Faktumet er dei aller fleste studentar som ikkje har til vane med å føre opp budsjett over utgifter, slit økonomisk dei siste dagane før neste stipend kjem. Eg var interessert i kva vanar og tankar ulike studentar har rundt dette med stipend.Mange slit med høge bolig utgifter,ekstra uforventa utgifter (lege,tannlege etc) og fleire er avhengig av å ha ein jobb ved sidan av studiet for å få økonomien til å gå opp. Eg har spurt 3 studentar rundt dette temaet. Det skal nemnast at alle desse har jobb ved sidan av studiet sitt, men har bedt dei sjå vekk frå denne inntekta når dei svarer på spørsmåla eg stiller. Til slutt får dei ein sjangse til å hive med sitt beste sparetips.
Aurora Sørsveen, 24 år og studerar ved NTNU:
Før stipend:
Kor mykje har du på konto no?
- Eg har 5000 kr på konto for augenblikket. Dette kjem frå lønning frå jobben.
Følar du at du går glipp av sosiale aktivitetar på grunn av økonomien?
-Følar eg går glipp av litt av og til, men døyr ikkje. Går som regel fint, og det er fleire i same båt som heller ikkje har råd til å vere med på alt.
Beskriv kort dagen før stipend.
- Gleder meg til dagen etterpå når vi får stipend. tenker meir over stipendet enn kva enn har gjort tidligare.
Kva har du til middag dei siste dagane?
-Har basis mat, føler ikkje at det er mangel på mat.
Etter stipend:
Korleis er kvardagene etter stipend? (tillet du deg litt ekstra luksus?)
-Bruker meir pengar enn vanleg, men dette er dumt då ein heller burde posjonere det utover måneden.
Kva har du til middag dagane etter stipend?
-Litt betre mat, men skiller seg ikkje så veldig frå middagane rett før stipend.
Er stipendet tilstrekkelig til neste utbetaling?
- Det er ikkje nok, på grunn av boligprisar og at ein gjerne ikkje har moglegheit til å ha jobb ved sidan av studiet.
Mitt beste sparingstips er å handle ein gong i veka, kjøp større økonomipakkar og frys ned.
Kathrine Skarsholt, 21 år og studerar ved NTNU:
Kor mykje har du på konto no?
-Har fått lønn, og har for augenblikket 13 000. men før lønn hadde eg 800 kr
Følar du at du går glipp av sosiale aktivitetar på grunn av økonomien?
-Ja , definitivt! Visst ein ikkje er flink å spare. Men ein kan ikkje gå ut alle dagane enn vil når ein ikkje har nok pengar.
Beskriv kort dagen før stipend.
-Ein må planlegge litt mer innkjøp. Enn må distrubere mat. Ikkje kjøpe noko anna. Kjøper blant anna te etter stipend for då har eg pengane. (type lausvekt te,dyrare enn vanlige teposar). Det er færre folk på jobb på grunn av fråværet av stipend (jobbar på bar)
Kva har du til middag dei siste dagane?
-Supper funkar bra ! Er ikkje veldig middagsperson. I fjor haust gjekk det i havregraut, men dette fordi det er godt. Er flink til å planlegge. Ser føre meg det er billigere å leve som vegetarianer, kjøt kan vere dyrt
Korleis er kvardagene etter stipend? (tillet du deg litt ekstra luksus?)
-Kjøper meir kleder. Er
bruksperson so kjøper kunn det eg har bruk for. Planlegger kva eg
skal bruke pengane på. Har planlagt dette før kjøpet. Har lettare
for å kjøpe ein øl eller ekstra ting på butikken fordi ein har
lyst på det og ikkje nødvendigvis treng det. Spontantkjøp altså.
Kva har du til middag dagane etter stipend?
Korleis er kvardagene etter stipend? (tillet du deg litt ekstra luksus?)
Det er ein felles einigheit om at studentane idag har lite å rutte med, om ein ikkje har godt oppsparte middlar eller har ein jobb ved sidan av studiet. Det er forskjellig korleis studentane vel å forvalte stipendet/lånet dei får utbetalt. Nokon lev godt dei første vekene etter utbetalinga og lev heller på nudlar og vel å stå over forskjellige sosiale aktivitetar når økonomien ser ut til å gå mot null. Medan andre lev meir økonomisk og prøver så godt dei kan å fordele pengane utover månaden. Men også desse kan ikkje få med seg alt av sosiale aktivitetar og hendingar. Felles for studentane er at dei må tenke sparsomeligheit. Livet som student kan vere hardt, men samtidig er det fleire som utpeikar at dette er sjarmen med å vere student. Det er ein spesiell tid i livet ditt, der kanskje økonomien spelar ei mindre rolle, så lenge ein er sosial og får vere med på dei viktigaste hendingane, samtidig som det er forventa at ein gjer det bra på høgskulen/universitetet. Det vil så klart variere frå student til student. Som Schiefloe skriv i boka si frå 2011: "Vi snakkar om ein ortogonal subkultur dersom den betraktes som annerledes, men verken vurderes som positiv eller negativ avvikende fra hovudkulturen" Avsluttande vil eg seie at studentlivet og alt med å vere student er ein annleis levemåte og spesiell tid i livet ditt. Noko særeigent. Ein subkultur, og så får vi heller berre smøre oss med tolmodigheit til neste utbetaling frå lånekassa kjem.
Kjelder:
Aurora Sørsveen, 24 år og studerar ved NTNU:
Før stipend:
Kor mykje har du på konto no?
- Eg har 5000 kr på konto for augenblikket. Dette kjem frå lønning frå jobben.
Følar du at du går glipp av sosiale aktivitetar på grunn av økonomien?
-Følar eg går glipp av litt av og til, men døyr ikkje. Går som regel fint, og det er fleire i same båt som heller ikkje har råd til å vere med på alt.
Beskriv kort dagen før stipend.
- Gleder meg til dagen etterpå når vi får stipend. tenker meir over stipendet enn kva enn har gjort tidligare.
Kva har du til middag dei siste dagane?
-Har basis mat, føler ikkje at det er mangel på mat.
Etter stipend:
Korleis er kvardagene etter stipend? (tillet du deg litt ekstra luksus?)
-Bruker meir pengar enn vanleg, men dette er dumt då ein heller burde posjonere det utover måneden.
Kva har du til middag dagane etter stipend?
-Litt betre mat, men skiller seg ikkje så veldig frå middagane rett før stipend.
Er stipendet tilstrekkelig til neste utbetaling?
- Det er ikkje nok, på grunn av boligprisar og at ein gjerne ikkje har moglegheit til å ha jobb ved sidan av studiet.
Mitt beste sparingstips er å handle ein gong i veka, kjøp større økonomipakkar og frys ned.
Kathrine Skarsholt, 21 år og studerar ved NTNU:
Kor mykje har du på konto no?
Følar du at du går glipp av sosiale aktivitetar på grunn av økonomien?
-Ja , definitivt! Visst ein ikkje er flink å spare. Men ein kan ikkje gå ut alle dagane enn vil når ein ikkje har nok pengar.
Beskriv kort dagen før stipend.
-Ein må planlegge litt mer innkjøp. Enn må distrubere mat. Ikkje kjøpe noko anna. Kjøper blant anna te etter stipend for då har eg pengane. (type lausvekt te,dyrare enn vanlige teposar). Det er færre folk på jobb på grunn av fråværet av stipend (jobbar på bar)
Kva har du til middag dei siste dagane?
-Supper funkar bra ! Er ikkje veldig middagsperson. I fjor haust gjekk det i havregraut, men dette fordi det er godt. Er flink til å planlegge. Ser føre meg det er billigere å leve som vegetarianer, kjøt kan vere dyrt
Korleis er kvardagene etter stipend? (tillet du deg litt ekstra luksus?)
Kva har du til middag dagane etter stipend?
-Har i grunn dei same middagane før
og etter stipend. Kjører samme stilen heile tida.
Er stipendet tilstrekkelig til neste utbetaling?
Er stipendet tilstrekkelig til neste utbetaling?
-Stipendet i seg sjølv er ikkje
det. Fulltidsstudenten er død på den måten at dei allers fleste
klarer seg ikkje på stipendet. 3000 meir hadde vore betre. Folk så
går på trygd får meir i støtte enn studenten. Kunn basic needs
som vert dekt på stipendet. Har ei venninde so betalar 5060 kr på
stipendet og då har ho nesten ikkje noko igjen å leve på.
Mitt beste tips er å ta ut 1500 kr i kontant til mat.
Då ser enn kva ein bruker pengane på. Ikkje bruk kort, dette vert
så enkelt noken gongar. Ikkje ta med lommeboka på skulen. Fordel
storstipendet frå august på husleiger.
Emil Emilson Holmesland, 23 år, går på instituttet for musikk.
Kor mykje har du på konto no?
-0 kr før lønning. Men har fått
lønn no frå jobben.
Følar du at du går glipp av sosiale aktivitetar på grunn av økonomien?
-Får med meg det eg vil ha med meg. Men dyrare aktivitetar som konsertar og humorgallaer vert gjerne litt for dyrt ( ligg på 200 kr ca).
Beskriv kort dagen før stipend. Kva har du til middag dei siste dagane?
-Visst ein ser vekk frå lønning, Mindre positiv, eter rester som er igjen frå frysaren. Lager ofte gryter av mykje forskjellig mat.
Emil Emilson Holmesland, 23 år, går på instituttet for musikk.
Kor mykje har du på konto no?
Følar du at du går glipp av sosiale aktivitetar på grunn av økonomien?
-Får med meg det eg vil ha med meg. Men dyrare aktivitetar som konsertar og humorgallaer vert gjerne litt for dyrt ( ligg på 200 kr ca).
Beskriv kort dagen før stipend. Kva har du til middag dei siste dagane?
-Visst ein ser vekk frå lønning, Mindre positiv, eter rester som er igjen frå frysaren. Lager ofte gryter av mykje forskjellig mat.
Korleis er kvardagene etter stipend? (tillet du deg litt ekstra luksus?)
-Veldig bra , kjøper matvarer eg
ellers ikkje ville ha kjøpt. Har lettare for å kjøpe mat på kaffeèr.
Kva har du til middag dagane etter stipend?
-Kylling, ish.
Er stipendet tilstrekkelig til neste utbetaling?
-Det er det visst visst ein tenker og sparer og bruker penger fornuftig. Ikkje feste for mykje. Eg personlig ville ikkje ha klart det uten jobb.
Kva har du til middag dagane etter stipend?
-Kylling, ish.
Er stipendet tilstrekkelig til neste utbetaling?
-Det er det visst visst ein tenker og sparer og bruker penger fornuftig. Ikkje feste for mykje. Eg personlig ville ikkje ha klart det uten jobb.
Mitt tips er å opprette ein ekstra brukskonto , der
stipendet går. Og overfører 500 kr til kort konto i veka.
Det er ein felles einigheit om at studentane idag har lite å rutte med, om ein ikkje har godt oppsparte middlar eller har ein jobb ved sidan av studiet. Det er forskjellig korleis studentane vel å forvalte stipendet/lånet dei får utbetalt. Nokon lev godt dei første vekene etter utbetalinga og lev heller på nudlar og vel å stå over forskjellige sosiale aktivitetar når økonomien ser ut til å gå mot null. Medan andre lev meir økonomisk og prøver så godt dei kan å fordele pengane utover månaden. Men også desse kan ikkje få med seg alt av sosiale aktivitetar og hendingar. Felles for studentane er at dei må tenke sparsomeligheit. Livet som student kan vere hardt, men samtidig er det fleire som utpeikar at dette er sjarmen med å vere student. Det er ein spesiell tid i livet ditt, der kanskje økonomien spelar ei mindre rolle, så lenge ein er sosial og får vere med på dei viktigaste hendingane, samtidig som det er forventa at ein gjer det bra på høgskulen/universitetet. Det vil så klart variere frå student til student. Som Schiefloe skriv i boka si frå 2011: "Vi snakkar om ein ortogonal subkultur dersom den betraktes som annerledes, men verken vurderes som positiv eller negativ avvikende fra hovudkulturen" Avsluttande vil eg seie at studentlivet og alt med å vere student er ein annleis levemåte og spesiell tid i livet ditt. Noko særeigent. Ein subkultur, og så får vi heller berre smøre oss med tolmodigheit til neste utbetaling frå lånekassa kjem.
Kjelder:
Schiefloe,
Per Morten(2011) Mennesker
og samfunn. Innføring i sosiologisk forståelse.
Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke AS.
fredag 11. oktober 2013
Apokalypsen er nær!
Den store dagen har kommet og gått, og vi er klare for å gi
dere et lite innblikk i vår tid offline.
Var den fryktede dagen så ille som forventet? Svaret er ja,
abstinensen var sterk.
En skjærende lyd går av og det tar en liten stund før jeg blir dratt ut av drømmeland og tilbake til virkeligheten. Øyelokkene er tunge som bly, men jeg vet at jeg må komme meg ut av senga for å rekke skolen. Jeg begynner med den vanlige oppvåkningsprosessen, jeg griper tak i telefonen og skrur på nettet, NEI, vent litt, i dag er det offline-dag, jeg frykter at jeg har feilet allerede før dagen har begynt. Heldigvis blir ikke nettet aktivert før jeg får skrudd det av igjen, og en av de mest utfordrende dagene på lenge, har begynt.
Etter jeg har stått opp, kledd på meg og fått i meg den første koppen med kaffe, er jeg klar for frokosten. Vanligvis ville frokosten ha bestått av en brødskive og dagens oppdatering av nettaviser, men i dag må jeg nok nøye meg med brødskiven. Jeg kjenner at allerede nå begynner frustrasjonen å stige, og klokken er ikke engang 10 på morgenen. Jeg ler litt av meg selv, men innser også hvor kjedelig dagens frokost er…
En skjærende lyd går av og det tar en liten stund før jeg blir dratt ut av drømmeland og tilbake til virkeligheten. Øyelokkene er tunge som bly, men jeg vet at jeg må komme meg ut av senga for å rekke skolen. Jeg begynner med den vanlige oppvåkningsprosessen, jeg griper tak i telefonen og skrur på nettet, NEI, vent litt, i dag er det offline-dag, jeg frykter at jeg har feilet allerede før dagen har begynt. Heldigvis blir ikke nettet aktivert før jeg får skrudd det av igjen, og en av de mest utfordrende dagene på lenge, har begynt.
Etter jeg har stått opp, kledd på meg og fått i meg den første koppen med kaffe, er jeg klar for frokosten. Vanligvis ville frokosten ha bestått av en brødskive og dagens oppdatering av nettaviser, men i dag må jeg nok nøye meg med brødskiven. Jeg kjenner at allerede nå begynner frustrasjonen å stige, og klokken er ikke engang 10 på morgenen. Jeg ler litt av meg selv, men innser også hvor kjedelig dagens frokost er…
Og slik går nå dagen, ved flere tilfeller var jeg nære ved å
bryte den ene regelen som gjaldt denne dagen. Men jeg bestemmer meg raskt for
at dette skal bli en effektiv dag, jeg skal få lest mye ettersom jeg ikke har
alle de vanlige distraksjonene. Det starter bra, og jeg føler jeg kan få gjort
mye. Etter å ha lest i et kvarter kommer jeg på at jeg burde ha sjekket mailen
min, tenk om det har kommet noen viktige mail fra UKA eller NTNU som jeg
burde svare på, eller om noen har prøvd å kontakte meg på facer'n. Jeg roer meg ned med å tenke på at jeg har
telefon og om det hadde vært en situasjon om liv og død kan alltid noen
kontakte meg der.
Etter en time med nesten effektiv lesing konkluderer jeg med at boken er kjedelig og jeg fortjener en pause. Vanligvis ville denne pausen bli brukt til Facebook, Instagram og lignende, men i dag er ikke dette et alternativ, så jeg ender opp med å filosofere (les: stirre tomt ut i luften).
I løpet av dagen har jeg innsett hvor avhengig jeg er av internett. For å kort oppsummere min dag uten nett; Ved å fylle opp dagen med diverse aktiviteter klarte jeg etter hvert å la vær å sjekke de ulike nettstedene. Det var få tomrom i løpet av dagen og dette gjorde abstinensene lettere å takle. Morgenen var det vanskeligste, men med litt tilvenning forstod jeg at jeg faktisk ikke trenger å sjekke Facebook flere ganger i timen.
Etter en time med nesten effektiv lesing konkluderer jeg med at boken er kjedelig og jeg fortjener en pause. Vanligvis ville denne pausen bli brukt til Facebook, Instagram og lignende, men i dag er ikke dette et alternativ, så jeg ender opp med å filosofere (les: stirre tomt ut i luften).
I løpet av dagen har jeg innsett hvor avhengig jeg er av internett. For å kort oppsummere min dag uten nett; Ved å fylle opp dagen med diverse aktiviteter klarte jeg etter hvert å la vær å sjekke de ulike nettstedene. Det var få tomrom i løpet av dagen og dette gjorde abstinensene lettere å takle. Morgenen var det vanskeligste, men med litt tilvenning forstod jeg at jeg faktisk ikke trenger å sjekke Facebook flere ganger i timen.
For å vise bedre hva vår offline-dag gikk ut på, har vi laget en fin video til dere for å illustrere, for hva er vel en blogg uten videoblogg?
onsdag 9. oktober 2013
Livet blant pensjonistene
En gruppe med uvitende studenter går inn i en ukjent
situasjon, Byhaven Kafé, aldri hørt om.
En lukt av nystekte vafler og kjøttkaker i brun saus slår oss som en vind. Det første vi ser er en gruppe med eldre damer som sitter og skravler livlig i det ene hjørnet, vi snur oss rundt, og fort forstår vi at hele kafeen er full av pensjonister. Gutteklubben grei på den ene siden og syklubben på den andre, med et par barnevogner og deres mødre plassert innimellom.
En lukt av nystekte vafler og kjøttkaker i brun saus slår oss som en vind. Det første vi ser er en gruppe med eldre damer som sitter og skravler livlig i det ene hjørnet, vi snur oss rundt, og fort forstår vi at hele kafeen er full av pensjonister. Gutteklubben grei på den ene siden og syklubben på den andre, med et par barnevogner og deres mødre plassert innimellom.
Vi drar ned gjennomsnittsalderen og det er vanskelig å fremstå som en nøytral observatør, vi er de eneste i vår aldersgruppe og får spørrende blikk. Vi finner et bord som er litt bortgjemt, og som gir oss en god oversikt over hele kafeen.
Praten går lett på de forskjellige bordene, det er tydelig at dette er mennesker som har kjent hverandre over lengre tid. Kanskje har de en fast dag i uken hvor de møtes her. Det er både grupper, par og noen som sitter alene for å nyte en god lunsj eller middag. Stemningen er avslappet og ingen har noe hastverk, sitteplassene er behagelige og det er tydelig at dette er et sted hvor en kan sitte store deler av dagen.
Det kan virke som at dette er et sted som pensjonistene trives på, og dette er deres faste tilholdssted. Et lite høydepunkt i uka, en anledning til å pynte seg litt ekstra. Damene har gjerne nyordnet hår, penskoene på, og matchende skjerf og genser. Dette er en arena vi kan kalle for frontstage ifølge Goffman. En litt ekstra pyntet versjon av seg selv, dette er kanskje noe som også kjennetegner den generasjonen som er her, en generasjon som er opptatt å fremstå som den beste versjonen av seg selv.
Kafeen er preget av hjemmekoselige møbler, bilder på veggene og store vinduer som slipper inn mye dagslys. På menyen står norsk husmannskost, smørbrød med reker og dagens suppe eller lunsj med de beste råvarene Norge har å by på. Til tross for et hjemmekoselig preg med planter, gardiner osv, får en fortsatt en assosiasjon til kantinen på et sykehjem, med et åpent kjøkken og måten sitteplassene er organisert på. Selv om dette er det inntrykket vi får, virker det ikke som at de faste besøkende blir preget av dette.
Vi konkluderer med at dette er et trivelig tilholdssted og at dette appellerer til den eldre generasjonen, i tillegg ligger jordbærpikene i underetasjen, og dette er nok et sted som tiltrekker den yngre garde.
Videre gikk vi ned for å observere utenfor vinmonopolet i første etasje, hvem var her? Nesten ingen. Plassen ble mest brukt som et gjennomstrømningpunkt med kun et par benker hvor folk kunne sitte og vente på andre. Vi bestemte oss derfor for å gå inn på polet for å se hvem som var der, og det var den samme type gruppen som vi fant på kafeen i tredje etasje.
Det er tydelig at Byhaven kjøpesenter er et sted som tiltrekker seg litt eldre mennesker, kanskje på grunn av sine butikker som stort sett er i en litt høyere prisklasse. Vi må også legge til at vi var der midt på dagen på en onsdag, og det er kanskje ikke da folk handler mest, så det var ikke et ideelt tidspunkt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)