tirsdag 29. oktober 2013

Øl+Blæst+Tjora=sosiologifestival

Hvem skulle tro at en sosiologifestival ville skape kø inn på Blæst på solsiden klokken 10.00 om morgenen? Etter å ha stått i kø kom vi endelig inn i lokalet, og fant oss tilslutt en sitteplass bakerst i lokalet. Note to self, møt opp tidligere neste gang. Oppmøtet var bra og det var også stemningen. Jeg tittet stadig rundt meg for å finne ut hvem alle disse menneskene var, jeg skjønte fort at interessen for sosiologi var større enn det jeg trodde.

Aksel Tjora entrer scenen for å ønske oss alle velkommen. Det å se han komme på scenen ga meg en slags trygghet, et kjent fjes. Jeg hadde lest programmet på forhånd, og hadde visse forventninger til hva som kom. Det jeg ikke hadde forventet var hvor spennende og motiverende det var å høre det første festivalnummeret, nemlig hva kan man egentlig bli som sosiolog? Jeg hadde forventet en gjeng med forskere fra diverse universiteter som snakket om statistikk og andre ting en kan forvente fra en sosiolog. Det vi fikk var noe helt annet, det var et flertall av de som jobbet innenfor olje og gass, og de forklarte deres virkelighet og hvordan det var å jobbe med ingeniører og andre som kanskje ikke har den største forståelsen av vårt fag. En annen snakket om hvordan han jobbet som det en kan kalle for en headhunter, heller ikke noe jeg forventet. Grunnen til at dette innslaget på festivalen var så motiverende var fordi vi som studerer sosiologi stadig får høre at vi passer inn overalt, men det er egentlig ikke en plass til oss likevel. Gløshaugen studenter ler litt hver gang de får høre hva jeg studerer, og de fleste tror at en sosiolog og en sosionom er det samme. Her var det en gruppe mennesker som viste at de hadde klart seg i yrkeslivet, og de viste at sosiologi er en såkalt potetutdannelse kan være positivt. Etterpå var det tid for spørsmål fra salen, etter et par spørsmål fra noen masterstudenter som var velformulerte og i mine ører hørtes ut som intellektuelle spørsmål ble terskelen for å selv stille et spørsmål litt for høy. Jeg er tross alt bare en bachelorstudent.



Etter et å ha hørt på Johan Fredrik Rye snakke om sosial dumping og sosial jumping var det endelig tid for lunsj. Jeg er tross alt student og jeg takker ikke nei til gratis mat, jeg fikk også med meg en gratis penn, ingen student takker nei til noe som er gratis.

Når klokken slo 16 ble det presentert et bokbad, der ulike sosiologer og andre samfunnfag relevante forfattere fikk legge fram innholdet i bøkene sine. Mye var interessant og gjerne relevant for de som jobbet med ulike temaer i bachelor- eller masteroppgaven. I tillegg var det to bokforlags redaktører som kommenterte bøkene og om hva målgruppe de ulike bøkene tok sikte på å nå ut til. Det vart satt av litt tid etter presentasjonene slik publikum kunne spørre om hva enn de lurte på angående bøkene.



Dagen ble enda bedre da vi fikk servert pizza fra peppes og fikk fylt opp energi lagrene. I denne pausen var det også mulighet for å mingle med kjente sosiologer og masterstudenter og spørre dem litt ut. En tanke slo meg der og da, at vi alle var "likeverdige" på denne festivalen. Det var ikke noe markant skille mellom de med doktorgrad i sosiologi og de som fortsatt bare er på andre året i bachelorprogrammet. Du kunne sette deg på samme bord som en tidligere foreleser eller en annen kjent profil innen sosiologien og ha en "casual" samtale samtidig som en kunne nyte en øl i godt lag.

Etter god mat og spennende samtaler var tiden inne for å spørre ut fire masterstudenter om oppgavene deres og prosessen rundt å skrive disse. Jon Rogstad stilte som ordstyrer. Temaer var facebook, world of warcraft og skole "dropout". Jeg skjønte raskt at temaer innenfor sosiologi som en kan skrive om er mangfoldige og veldig variert! Positivt inntrykk der! Hele utspørringen utartet seg til å bli et slags komedie show der de utspurte og ordstyrer ertet hverandre med kommentarer som satt hverandre ut og fikk hele salen til å le. God stemning blant publikum og de på scenen gjorde dette til favoritt programmet av hele festival opplegget. Dessverre måtte jeg forlate festivalen etter dette, men har ingen tvil om at det var god stemning videre når det ene bandmedlemmet i turboneger skulle snurre plater og lage litt liv på Blæst.

Jeg vil sammenligne denne festivalen med andre festivaler på den måten at alle var der fordi vi har en felles interesse. Viktige samfunnspørsmål og vi liker å sette et spørsmålstegn med mange ting. Ekstra bonus for god mat! Håper dette er en festival som vedvarer i flere år og motiverer flere til å søke sosiologi. Jeg ble iallefall litt bedre kjent med faget og muligheter dette kan gi.

1 kommentar:

  1. Er helt enig. Dette var en utmerket anledning og sjanse for å møtte andre sosiologer eller fremtidige sosiologer. I tillegg var det motiverende og bekreftende "Ja! Sosiologistudiet var det rette valget!" Takk til alle for denne innsatsen.

    SvarSlett