Livet blant pensjonistene

En gruppe med uvitende studenter går inn i en ukjent situasjon, Byhaven Kafé, aldri hørt om.
En lukt av nystekte vafler og kjøttkaker i brun saus slår oss som en vind. Det første vi ser er en gruppe med eldre damer som sitter og skravler livlig i det ene hjørnet, vi snur oss rundt, og fort forstår vi at hele kafeen er full av pensjonister. Gutteklubben grei på den ene siden og syklubben på den andre, med et par barnevogner og deres mødre plassert innimellom.

Vi drar ned gjennomsnittsalderen og det er vanskelig å fremstå som en nøytral observatør, vi er de eneste i vår aldersgruppe og får spørrende blikk. Vi finner et bord som er litt bortgjemt, og som gir oss en god oversikt over hele kafeen.

Praten går lett på de forskjellige bordene, det er tydelig at dette er mennesker som har kjent hverandre over lengre tid. Kanskje har de en fast dag i uken hvor de møtes her. Det er både grupper, par og noen som sitter alene for å nyte en god lunsj eller middag. Stemningen er avslappet og ingen har noe hastverk, sitteplassene er behagelige og det er tydelig at dette er et sted hvor en kan sitte store deler av dagen.

Det kan virke som at dette er et sted som pensjonistene trives på, og dette er deres faste tilholdssted. Et lite høydepunkt i uka, en anledning til å pynte seg litt ekstra. Damene har gjerne nyordnet hår, penskoene på, og matchende skjerf og genser. Dette er en arena vi kan kalle for frontstage ifølge Goffman. En litt ekstra pyntet versjon av seg selv, dette er kanskje noe som også kjennetegner den generasjonen som er her, en generasjon som er opptatt å fremstå som den beste versjonen av seg selv.

Kafeen er preget av hjemmekoselige møbler, bilder på veggene og store vinduer som slipper inn mye dagslys. På menyen står norsk husmannskost, smørbrød med reker og dagens suppe eller lunsj med de beste råvarene Norge har å by på. Til tross for et hjemmekoselig preg med planter, gardiner osv, får en fortsatt en assosiasjon til kantinen på et sykehjem, med et åpent kjøkken og måten sitteplassene er organisert på. Selv om dette er det inntrykket vi får, virker det ikke som at de faste besøkende blir preget av dette.

Vi konkluderer med at dette er et trivelig tilholdssted og at dette appellerer til den eldre generasjonen, i tillegg ligger jordbærpikene i underetasjen, og dette er nok et sted som tiltrekker den yngre garde.


Videre gikk vi ned for å observere utenfor vinmonopolet i første etasje, hvem var her? Nesten ingen. Plassen ble mest brukt som et gjennomstrømningpunkt med kun et par benker hvor folk kunne sitte og vente på andre. Vi bestemte oss derfor for å gå inn på polet for å se hvem som var der, og det var den samme type gruppen som vi fant på kafeen i tredje etasje.

Det er tydelig at Byhaven kjøpesenter er et sted som tiltrekker seg litt eldre mennesker, kanskje på grunn av sine butikker som stort sett er i en litt høyere prisklasse. Vi må også legge til at vi var der midt på dagen på en onsdag, og det er kanskje ikke da folk handler mest, så det var ikke et ideelt tidspunkt.