Apokalypsen er nær!

Den store dagen har kommet og gått, og vi er klare for å gi dere et lite innblikk i vår tid offline.

Var den fryktede dagen så ille som forventet? Svaret er ja, abstinensen var sterk.

En skjærende lyd går av og det tar en liten stund før jeg blir dratt ut av drømmeland og tilbake til virkeligheten. Øyelokkene er tunge som bly, men jeg vet at jeg må komme meg ut av senga for å rekke skolen. Jeg begynner med den vanlige oppvåkningsprosessen, jeg griper tak i telefonen og skrur på nettet, NEI, vent litt, i dag er det offline-dag, jeg frykter at jeg har feilet allerede før dagen har begynt. Heldigvis blir ikke nettet aktivert før jeg får skrudd det av igjen, og en av de mest utfordrende dagene på lenge, har begynt. 

Etter jeg har stått opp, kledd på meg og fått i meg den første koppen med kaffe, er jeg klar for frokosten. Vanligvis ville frokosten ha bestått av en brødskive og dagens oppdatering av nettaviser, men i dag må jeg nok nøye meg med brødskiven. Jeg kjenner at allerede nå begynner frustrasjonen å stige, og klokken er ikke engang 10 på morgenen. Jeg ler litt av meg selv, men innser også hvor kjedelig dagens frokost er… 

Og slik går nå dagen, ved flere tilfeller var jeg nære ved å bryte den ene regelen som gjaldt denne dagen. Men jeg bestemmer meg raskt for at dette skal bli en effektiv dag, jeg skal få lest mye ettersom jeg ikke har alle de vanlige distraksjonene. Det starter bra, og jeg føler jeg kan få gjort mye. Etter å ha lest i et kvarter kommer jeg på at jeg burde ha sjekket mailen min, tenk om det har kommet noen viktige mail fra UKA eller NTNU som jeg burde svare på, eller om noen har prøvd å kontakte meg på facer'n. Jeg roer meg ned med å tenke på at jeg har telefon og om det hadde vært en situasjon om liv og død kan alltid noen kontakte meg der.

Etter en time med nesten effektiv lesing konkluderer jeg med at boken er kjedelig og jeg fortjener en pause. Vanligvis ville denne pausen bli brukt til Facebook, Instagram og lignende, men i dag er ikke dette et alternativ, så jeg ender opp med å filosofere (les: stirre tomt ut i luften).

I løpet av dagen har jeg innsett hvor avhengig jeg er av internett. For å kort oppsummere min dag uten nett; Ved å fylle opp dagen med diverse aktiviteter klarte jeg etter hvert å la vær å sjekke de ulike nettstedene. Det var få tomrom i løpet av dagen og dette gjorde abstinensene lettere å takle. Morgenen var det vanskeligste, men med litt tilvenning forstod jeg at jeg faktisk ikke trenger å sjekke Facebook flere ganger i timen. 

For å vise bedre hva vår offline-dag gikk ut på, har vi laget en fin video til dere for å illustrere, for hva er vel en blogg uten videoblogg?