Vi tar DÆ me fra A t B!

Buss er en stor del av studentlivet, og det spesielt i Trondheim! Enten så er det til og fra skolen, til byen eller til butikken som ligger 10 minutter unna med gåavstand. Det er så irriterende når folk hopper på bussen og går av på den neste (ja, jeg gjør det selv). Uff, morgenbussene er vel de verste bussene. Morgentrøtte studenter kl.07:30 på vei til skolen med en Bodumkopp full av glovarm kaffe, som prøver å holde balansen i bussen, og du gjør hva som helst for å unngå å bli sølt på. Men kaffe må vi ha. Buss har blitt en stor del av hverdagen vår som studenter, og her kommer man definitivt i kontakt med mennesker om du ønsker det eller ikke. Du kan møte på veldig hyggelige mennesker som kanskje tar seg en prat med deg, du kan stå på bussen og prøve å balansere deg unna mannen som så absolutt ikke lukter godt, eller miste balansen og tryne midt på bussen og oppleve at ingen hjelper deg. Du kan gi en gammel dame plassen din og få et smil tilbake som gjør det verdt det å stå resten av veien, og du kan bli dødssulten av å lukte McDonalds mat som et ondt menneske er på vei hjem med for å spise. Det finnes så mange forskjellige situasjoner som utspiller seg på bussen, og jeg tror det er viktig å vite hvordan man skal takle dem. Ikke det at jeg har noen store svar, men ATB har ti punkter du kan følge for å bli en busshelt:

1) Bli sett. Bruk refleks, også der det er gatebelysning.

2) Gi tidlig tegn til sjåføren når du vil stoppe bussen.

3) Hold minst én meters avstand til buss i bevegelse. 

4) Vis køkultur. Ta hensyn til avstigende passasjerer. 

5) Ha en gyldig billett. Å reise gratis kan koste deg dyrt. 

6) Ha Mobillett og annen betaling klar FØR du går ombord. 

7) Tenk sikkerhet. Bruk setebelte og festereim for barnevogn. 

8) Vis hensyn. Gi plassen din til noen som trenger den mer. 

9) Vis hensyn. Unngå høylytte telefonsamtaler om bord i bussen. 

10) Hold bussen ren. Ikke drikk eller spis om bord.

Det var de ti bussvanene som gjør deg til en busshelt, hurra!

Bussen har på en måte en egen kultur. Den inneholder regler og normer som vi selv har skapt og overfører videre til de små! Vi kan vel si at menneskene som er i bussen, er en gruppe. Et type folk som har ett mål , å komme fram til noe. Så, for å begynne å tenke litt sosiologisk, så kan man jo faktisk si at denne gruppen mennesker er innenfor sekundærgruppen. Dette er begrep som Charles Cooley presenterte, og denne sekundærgruppen inneholder ”mennesker som bare forholder seg til hverandre etter generelle regler og er opptatt av ytelser, og ikke av følelser eller personlige forhold”. Det er nok veldig sjeldent man tar buss for å bli kjent med noen. Man hopper inn på bussen, står eller sitter, og hopper av når man kommer til destinasjonen. Så lenge man er på bussen holder man seg til de reglene som er både nedskrevet og svevende. Du bryr deg kanskje ikke om de andre rundt deg, enten om du står eller sitter (helst alene). Du er fornøyd så lenge du kommer fram.

Uansett hvor vi er hen, så er det noen vi må være og noen normer vi ikke kan bryte. Vi kan ikke gå rundt nakne i gata. Du roper ikke SCHOOL SUCKS på Dragvoll. Du setter deg ikke ned ved siden av en person på bussen når det er nærmest helt tomt der inne (iallefall ikke i Norge). Man har forskjellige roller overalt; som et menneske som forstår hva som er sosialt akseptabelt, som en student, og som et medbussmenneske. Om du vil bli akseptert som en del av samfunnet må man nærmest følge disse normene (hvor enn nå tragisk dette høres ut). Men hvorfor har det blitt sånn? Vel, vi mennesker liker å ha sosial kontroll. Vi liker å kunne vite hva vi kan vente oss av andre; at vi alle er forutsigbare og at vi vet hvilke adferdsregler som gjelder. Og det er denne forutsigbarheten som gjør at et samfunn fungerer uten for mye kaos! Folk forventer at du ikke setter deg ved siden av dem når det er ledige plasser andre steder. Vi har selv skapt forutsigbarheter, slik at vi kan føle at vi har kontroll over hva som skjer og andre sine handlinger.

Men så tenkte jeg da, som kommende sosialantropolog, å ta meg en en busstur for å observere litt! Jeg tok da 5´ern fra Ila opp til Buenget og tilbake, som tok en ca 35 min. Det var dette jeg så:

Jeg satt meg helt foran, for det var en stappfull buss, ved siden av ei jente som hadde sekken på fanget. Hun gikk av allerede i neste holdeplass og sa tusen takk da jeg reiste meg for å la henne gå av. Det er noe faktisk ikke alle gjør, å si takk altså, man tar det som et selvfølge at personen ved siden av deg må reise seg opp. Men jeg var faktisk ikke nødt til det, jeg kunne bare ha sittet der og latt henne slite litt. Så gikk en busshelt inn på bussen: Mobilletten var klar! Folk vil heller stå enn å sitte med folk, ihvertfall når det gjelder firerplassen. Det satt 2 personer i dem, og begge innerst, så det var plass til to til, men de valgte heller å stå på bussen. Faktisk så gjør jeg det også ganske ofte, jeg liker ikke å måtte ha så mye kontakt med folk(!). De som i det hele tatt satt seg der "frivillig" var en gjeng som kjente hverandre.

Så var det selvfølgelig klassikeren på plass: sekken din på setet ved siden av.

Når det ble ledig i setene ved siden av, flyttet personen som satt ytterst til de ledige. Ofte hendte det at når både en kvinne og en mann skulle gå av bussen lot mannen kvinnen gå av først, artig å se at gentleman rollen fortsatt eksisterer. Det var ganske mange som snakket i mobilen, men de holdt stemmene lavt og det samme når noen skulle le. Det som irriterte meg var når en mann gikk inn med barnevogn, så reiste ikke guttene (ca 17 år) som satt i barnevogn-seksjonen seg slik at det skulle bli bedre plass for vogna og for mannen. Han selv virket overrasket over at de ikke gjorde det, så der sto han og holdt barnevogna med den ene hånda og holdt seg selv fast med den andre på den andre siden av bussen. Han blokket hele gangen, men mye valg hadde han ikke! Det samme når han skulle av bussen, det var en stor barnevogn, så guttene kunne ha reist seg for å hjelpe ham, men det gjorde de ikke. De måtte ikke reise seg opp og gi plass eller hjelpe mannen med barnevogna, men det er snakk om høflighet. Så guttene gjorde ikke noe galt i forhold til lover av noe slag, men de gjorde ikke det folk forventer at de skal gjøre. Lurer på om det hadde vært annerledes om han hadde vært en kvinne...

Dette er mine egne observasjoner, andre kan observere noe annet. Men budskapet er hvertfall dette: Ta hensyn til andre, vær en busshelt!

* Ettersom det har vært snakk om det som er sosial akseptabelt eller ikke, så utfordrer jeg dere til å gi oss noen utfordringer! Skriv det ned på kommentarer!


Litteratur:
Shiefloe, M, Per (2011): Mennesker og Samfunn - innføring i sosiologisk forståelse. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS, Bergen