#LOL #trening #Fitness #SWAG # YOLOFOREVER!

Vekkerklokken ringer, og jeg har kun en halvtime før jeg må rekke bussen til skolen. Valget står mellom å spise frokost eller oppdatere meg på den lange listen over sosiale medier. Frokost kan vente.  Og slik går dagene, mye blir utsatt på grunn av facebooks kall, eller instagrams jamrende masing. Vel, jeg er ikke vanskelig å overtale.

Jan Frode Haugseth definerer det slik; ” Sosiale medier er digital teknologi som muliggjør offentlig gruppebasert interaksjon eller deltakelse, og som overfører personlige eller sosiale markører sammen med et mediebudskap.”

Med dagens mengde av sosiale medier er det ikke vanskelig å leve et relativt sosialt liv uten engang å forlate huset. Men hvor ”ekte” er egentlig det livet som blir levd gjennom sosiale medier? Haugseth sin bok beskriver visse elementer med det virkelige livet som faller bort når en er online, blant annet gester, øyekontakt og respons på meldingene og signalene en gir.

Sosiale medier gir en unik mulighet til å skape seg en ønskelig identitet/rolle. Du får vise deg frem slik du vil at andre skal se deg, det er ingen krav om en umiddelbar reaksjon, noe som gjør at du ikke står i fare for å gå ut av din rolle. Men i dag kan det virke som at din identitet gjennom sosiale medier definerer deg som person, viktigheten av å fremstå som en perfekt person står sterkt. Hvis noe ikke har blitt publisert på et sosialt medium, har det da egentlig skjedd? Litt samme tankegang som at hvis et tre faller i skogen og ingen hører det, lager det fortsatt lyd? Nå ble det fryktelig filosofisk her, men poenget er hvertfall at behovet for å danne et vellykket bilde av seg selv gjennom sosiale medier er stort. Enten du vil være fitness-dronningen som kun spiser torsk og løfter massive mengder kilo i markløft, eller om du heller vil være it-jenta som kun drar ut på solli-plass med alle realitykjendisene du kan finne her i landet. 

(tegnehanne.blogg.no)

Visse sosiale medier gir oss også den muligheten til å kommentere anonymt. Vi ser lange diskusjoner i VGs kommentarfelt, og flere vil kanskje få et ekstra mot til å si ting de ellers aldri ville sagt i det virkelige liv. Mot er kanskje feil ord å bruke, for det å gjemme seg bak en skjerm og et anonymt brukernavn er nok ikke akkurat modig. Hvis vi får uttrykk for frustrasjoner bak skjermen, gjør dette at vi ikke har like stort behov for det i det virkelige liv, får vi ”lettet på trykket”?

(tegnehanne.blogg.no)

Denne uken skal vi ha det vi kaller en offline-dag. Et lite eksperiment for å se hvordan en dag uten sosiale medier og internett kan være. Vil vi finne tid vi ikke visste vi hadde? Vil alt skolearbeid for hele uken plutselig bli unnagjort på en dag? Eller vil vi rett og slett kjede livet av oss og lide av ekstreme abstinenser? Vel det er bare å følge med, for vi vil legge ut et innlegg hvor du kan få følge oss gjennom denne fryktede dagen. Vi oppfordrer selvfølgelig alle til å bli med på dette lille eksperimentet og del gjerne dine erfaringer med oss i kommentarfeltet.

Så mens vi venter på at vårt lille prosjekt skal starte, kan du høre om andre studenter som har vært offline i tre uker her. Og hvis du vil lese om en familie som valgte å gå litt mer ekstremt til verks kan du lese denne artikkelen her.

Vi blogges!

Litteratur:
Haugseth, J.F. (2013) Sosiale medier i samfunnet. Oslo: Universitetsforlaget