Ut på tur, kanskje?

Til tider vet man ikke hva man ønsker å gjøre. Hva skal jeg gjøre, hvor skal jeg gjøre av meg, hva skal det bli av meg? Dette er typiske, kaotiske og irriterende spørsmål som herjer i oss for ofte. Men det var disse spørsmålene som fikk meg til å interessere meg for utveksling. Jeg begynte nå å bli rastløs i Norge og følte for å oppleve noe nytt, og ettersom jeg hadde ingen anelse på hva jeg skulle gjøre, tok jeg meg et semester i Roma via Kulturakademiet.

Dette har jeg ikke angret på. Ikke har jeg bare bodd i den nydeligste og mest interessante byen i tre måneder, men jeg ble også kjent med meg selv på en helt annen måte. Jeg kjente absolutt ingen da jeg dro ned dit, og jeg hadde heller ikke vært i Italia før, så jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente. De tre månedene i Roma har uten tvil vært en av mine beste tider. Ikke bare fordi at det er Roma, men også fordi at jeg fikk utfordret meg litt. Når det gjaldt språket, å bli kjent med nye mennesker, takle skrikende italienere i bussen, og bare ta skrittet ut mot veien og satse på at bilene stoppet. Det ble en annen kultur å bli kjent med og jeg forelsket meg i den. Bare det å sette seg ned på en café eller restaurant, enten midt på dagen eller midt på natten, med et glass rødvin i hånda og prate med vennene mine. Sitte ved trevi-fontenen og ta meg en is imens jeg så på turistene som sto der og kastet mynten i fontena. Gå rundt i parken der forelskede par tok seg en robåttur i dammen. Kjøpe frukt på markedet tidlig om morgenen. Dra til brukt/stjålne markedet og se på alt det rare de hadde. Ah, det er så mye man kan fortelle. Det som også var godt var at jeg fant ut hva jeg skulle studere! Romkameraten min fortalte meg at ho hadde vært i India gjennom Kulturstudier, og at hun gjorde det 2.året da hun studerte sosialantropologi. Hm, sosialantropologi. Hvem vet hva det er, men India ville jeg til! Så da ble det sosialantropologi og India vårsemesteret 2013. 

Jeg var der i fire måneder og det var litt av en opplevelse! Denne gangen dro jeg og ei venninne av meg sammen og det var jeg veldig glad for. India, der fikk jeg meg litt av en kultursjokk. WOW, for en plass! Kyr overalt, trafikken jeg trodde var sykt i Roma var sykere her, og ikke bare kjørte de som de ønsket men de kjørte på den andre siden av veien i tillegg! Folk ropte og skrek ikke vet jeg hva, det var folk hvor jeg enn snudde hodet, lukter som sikkert svidde av meg noen nesehår, og det var så mye trist. Så mange fattige mennesker overalt, 

barn som løpte til meg og viste meg brannsår (som hadde blitt gjort på dem) og spurte om penger, gamle kvinner og menn som lå ute i gata om natta, tynne og utsultede hunder, barn som løp omkring nakne. Nei, dette ble for rart for meg i begynnelsen. De to første ukene var harde for meg. Men så sa den indiske foreleseren til oss: "Ikke stå imot India. Godta den som den er, så kommer dere til å elske det." Ho hadde helt rett. Jeg forelsket meg i India også. Jeg forelsket meg i den kjærligheten som strømmet ut av folk. Ja, det var noen forferdelig syn hvor jeg enn så, og de fleste mennene hadde det blikket man helst vil unngå, men allikevel var det noe som ikke fantes i Norge. Jeg føler det forsatt er vanskelig å forklare det. Det er vanskelig å beskrive India. Man må være der. Man må lukte det, man må se og oppleve det selv. Noe som virkelig stakk i meg, var da jeg sto i togstasjonen og så på en familie som bodde midt på stasjonen. De var minst 10 stk. og de lå og sov. Så våkner den minste til, ikke mer enn 3 år gammel. Med sin brune shorts går han bort til en benk. Derfra tar han med seg en avis og så begynner han å rive av sidene. Først tar han den ene dobbelsiden og legger den ned på gulvet, så legger han seg ned og tar de andre sidene over seg. Han lagde seg sin egen seng av avispapir. En liten gutt på tre år visste hvordan man skulle overleve i gata. Hva er dette for noe? Det er ikke noe man ser i Norge. Dette er noe man ikke burde se noe sted. Men sånn er det, slik er virkeligheten. 

Derfor synes jeg det er så viktig å komme seg ut og se hva som er der ute. Lære om hvordan andre samfunn fungerer og åpne sinnet litt. Det er så enkelt å leve i en boble. Vi trenger av og til å sprekke den. Det er sunt. Og jeg tror absolutt at for oss studenter at utveksling er en av måtene. De fleste studiene er åpne for utveksling et semester eller to, og hvorfor ikke ta sjansen? Man har ingenting å miste, bare mer å få. Studiepoengene får du godkjent også, men sjekk det ut selvfølgelig, det er forskjellige regler fra sted til sted. 

Men nå er det forskjellige måter å dra på utveksling på. Nå skal jeg være ærlig og si at min utvekslingstid i Roma ikke var slik jeg nå syntes den burde ha vært. Det ble så altfor lett å bare være med de norske-medstudentene, så jeg ble ikke ordentlig kjent med italienerne og dermed ikke den italienske kulturen. Kultur er jo noe som blir skapt gjennom mennesker. Det finnes mange forskjellige definisjoner på kulturer, og her er noen av dem:
"Kultur er den komplekse helhet som består av kunnskaper, trosformer, kunst, moral, jus og skikker, foruten alle de øvrige ferdigheter og vaner et menneske har tilegnet seg som medlem av et samfunn." -Edward B. Taylor
"Kultur er noe som skapes av mennesker og deres interesser, deres talenter og deres behov. Kulturen er noe som formes av mennesker, noe som vokser fram gjennom menneskelig aktivitet." (Thomassen, m.fl, 15:2010)   

Kultur blir skapt gjennom mennesker. Hvordan skal jeg ha blitt ordentlig kjent med den italienske kulturen uten å ha blitt kjent med noen italienere? Jeg har blitt kjent med den italienske fasaden, det stereotypiske italienske kulturen. Turist-kulturen. Det innså jeg ikke da. Jeg var selvfølgelig mye yngre og hadde ikke spesielt mye kunnskap om dette, så jeg skjønner jo hvorfor. Jeg ble en erfaring rikere.    Så før jeg dro til India bestemte meg for å bli bedre kjent med kulturen, og det gikk bedre enn forventet. Jeg ble kjent med flere indere og har fortsatt god kontakt med dem via facebook. Jeg klarte å kommunisere med tilfeldige indere jeg møtte på toget uten å bruke språk. De kunne ikke engelsk og jeg kunne ikke hindi. Jeg ble invitert hjem til flere og spiste SÅ GOD MAT, og jeg følte at jeg ble inkludert i samfunnet deres. Jeg satt til og med bakpå mopeden i den kaotiske trafikken. Jeg gikk i de samme klærne som dem og ble på en måte mer godtatt. Det viste at jeg respekterte deres kultur og jeg selv følte meg nærmere dem. Da jeg senere reiste i Nord-India med en random gruppe organisert av GAdventure med venninna mi, ble medreisende og reiselederen sjokkert da vi satte oss ned og snakket med inderne på toget. De kom senere og spurte oss hva det var vi snakket om. De fleste av dem hadde allerede reist i Sør-Øst Asia, noen av dem hadde reist overalt i verden i nærmest 8mnd, men de ble allikevel overrasket over at vi snakket med de "innfødte".   

                                        

Så hvordan er det folk egentlig reiser? Er det heller nå snakk om å besøke mest mulig steder enn å bli kjent med mennesker og kulturer? Hvordan skal du bli kjent med et nytt land, med en ny kultur om du ikke blir kjent med menneskene? Blir ikke kultur skapt gjennom mennesker da? Det er noe jeg synes man skal ha i bakhodet. Og det er også derfor jeg anbefaler sterkt å dra på utveksling, nettopp fordi at da blir du der noen måneder, og du blir kjent med kulturen, OM du da selvfølgelig gjør noe for det selv. Jeg vet at jeg kunne ha blitt bedre kjent med den italienske kulturen om jeg hadde gjort noe for det. Jeg vet at jeg hadde hatt enda flere gode minner fra Roma om jeg hadde blitt bedre kjent med dette vakre stedet! Men i Pondicherry var jeg egentlig NØDT til å bli kjent med kulturen. Jeg fikk den kasta rett i fjeset. Jeg kunne ikke leve på min norske måte. Jeg kunne ikke se på India med mine øyene. Jeg kunne ikke leve der med et etnosentrisk syn. Neinei, da hadde jeg ikke overlevd India. Jeg var nødt til forandre mitt syn på det, se på det med et kulturrelativistisk syn. Og ved å gjøre det, ved å godta India som den var og bli kjent med henne og deres nydelig mennesker, forelsket jeg meg. Så om du vurderer utveksling, så tenk på det. Tenk på hva slags syn det er du drar med. Tenk på hva det er du ønsker å dra med deg hjem. Du får muligheten til å bli en bedre person. En bedre person med et åpent sinn. Og med et åpent sinn kan man få til hva man en ønsker. Så om du ikke helt vet hva du skal gjøre, hvor skal du skal gjøre av deg, eller hva det skal bli av deg, fortvil ikke! Disse tankene førte meg til Italia, India og nå Chile. 

Det kommer til å ordne seg, kjære medstudent, det kommer til å ordne seg!

Ha en fin tur!
  
Her er nettsia til Kulturakademiet og Kulturstudier:www.kulturakademiet.no og www.kulturstudier.no

Litteratur:
Eriksen, Hylland Thomas: Små steder- store spørsmål. Innføring i sosialantropologi. 2010

Thomas, Arild. Garsjø, Olav. Seltzer, Michael. Haldar, Marit: Studieguide til grunnbegreper i sosiologi. 2010. Høgskolen i Oslo