onsdag 27. november 2013

Tjora, sa: La det bli samarbeid, og samarbeid ble det

Her vil vi dele hvordan det har vært for oss å blogge gjennom høsten 2013. Noen var kjente med blogg fenomenet fra før, andre i mindre grad. Iløpet av denne bloggen har dere fått et innblikk av studenthverdagen sett med våre øyne. Vi kjemper for å overleve, og å nå det ytterste målet om å være en fullverdig student i Trondheim.

Survival of the fittest - en illustrasjon av vår kamp


For min del hadde eg svært lite erfaring med blogging. Det einaste eg har funnet interessant i å lese på nettet av blogger, har vært den såkalla sisteplass bloggen. Her er det ei jente etter min smak som eig sjølvironi og tek litt avstand frå dagens skjønnheitsideal og viser til fleire at det er ok og bra nok å vere seg sjølv. Men vår blogg skulle vere ein faglig sosiologi blogg. Dette trudde eg kom til å verte svært utfordrande,då eg føler vi har hatt lite praksis med å bruke sosiologi attmed dagsaktuelle problem og temaer. Denne bekymringa skulle vise seg å vere unødvendig, då eit godt samarbeid med blogg gruppa og forelesningar og seminar viste kor lett ein kan bruke sosiologien. Litt startproblem hadde eg, men etter ein kom seg over "kneika" og fekk litt meir forståelse, så kan eg seie at eg er veldig fornøgd med resultatet av bloggen. Eit interessant prosjekt som skill seg frå andre fag og som absolutt har bidratt til sjå sosiologen i eit nytt og meir interessant lys.
- Ina

Jeg har skrevet en reise/utveksling blogg før, så noe erfaring hadde jeg i dette! Leser ikke andres blogg da, unntagen den Ina nevner og Singel Mann (anbefales!). Vel, nå går jeg ikke sosiologi med det første, så det var noen ukjent begreper og andre måter å bruke faget på enn det jeg var vandt med fra sosialantropologi. Så det tok meg litt tid før jeg kunne se det fra et sosiologisk perspektiv og legge fra meg den sosialantropologiske boken min (the chosen one). I tillegg var jo dette gruppearbeid, noe jeg alltid har slitet litt med, men etter å ha blitt bedre kjent med gruppa mi gikk det helt fint! Vi har fått filma i bussen, løpt på Dragvoll-enga, overlevd en hel dag uten internett og hatt en lattermob på Meny. Så jeg må si jeg har hatt det gøy! Og nå vet jeg hva sosiologi egentlig er.
- Marisel

Da jeg først hørte om fagets eksamensform, ble jeg veldig skeptisk på om jeg ville fortsette med faget. Men da jeg fant ut at jeg enten måtte ha SOS 2019, eller organisasjonsteorier med Per Morten Schiefloe, var valget ganske enkelt... Tjora all the way! Jeg hadde null erfaringen med blogging før vi startet vår egen. Så det å skulle skrive en sosiologi blogg trodde jeg skulle bli veldig vanskelig. Gruppearbeidet fungerte veldig bra, og det gjorde ting mye lettere. Jeg fikk mye hjelp da jeg trengte det, og vi kommenterte på hverandres arbeid hele tiden. Vi hadde alle god oversikt over hvordan ting skulle se ut, og jeg tror alle i gruppa er fornøyde med sluttresultatet. Som sosiologi student, var det veldig gøy å prøve ut de tingene vi har lært i praksis. Det er også veldig morsomt å se hvor nærliggende sosiologi er våre hverdagslige liv.
- Soheil


Jeg hadde kun erfaring med å lese blogger før vi begynte med dette faget. Det var noe utfordrende å skulle skrive og dele sine meninger og erfaringer med internetts befolkning. Jeg grøsser som regel når jeg hører ordet gruppearbeid, og skal innrømme at jeg var noe skeptisk til dette eksperimentet Tjora la frem. Samarbeidet har gått overraskende bra, og alle har benyttet muligheten til å gi sine innspill i hvert eneste blogginnlegg. Det morsomste, men også det mest utfordrende har vært å teste sin egen komfort sone, som en relativt tilbaketrukken person har det ikke vært like lett å kaste seg ut i diverse eksperimenter. Alt i alt har det å skrive denne bloggen vært en positiv opplevelse, dette som eksamensform er jeg fortsatt skeptisk til, men jeg er positivt overrasket over at det er noen forelesere som er villig til å teste ut nye ting istedet for å tviholde på det gode gamle. Jeg har lært mye, spesielt det at sosiologi kan relateres mer til min egen hverdag enn det jeg før hadde inntrykk av.
- Nina

Det vil alltid være en vinner!

Tips og triks

Det å vere student er ei spennande tid, vi møtar nye og ukjente terreng og utfordringar. Vi har delt fleire av desse aspekta med å vere student i Trondheim. I dette innlegget vil vi prøve å samle tips og triks som vi har komt fram til gjennom dei ulike innlegga og dele dei med dokke.

Ut på tur, kanskje?
Utveksling er en stor mulighet for oss studenter å ta, og jeg vil så absolutt anbefale alle å ta den. Når ellers får man sjansen til å bare dra sin vei og studere noe interessant uten større obligasjoner? Og om du tar denne livssreisen, så husk at det er du som er gjest i deres land. Respekter kulturen og dra med et åpent sinn! Kos deg!

Vi tar DÆ med fra A t B!
Vi tilbringer mye av tiden vår i buss og vårt humør påvirker de andre rundt oss. Si "hei" og "hadet" til busssjåføren og kanskje ta sjansen med å snakke med personen ved siden av deg. Kanskje det er din blå prins/esse? Men det beste tipset jeg kan gi deg, er å ikke tryne inne på bussen, for der blir du liggende.

Mangler en puslebit?
Identiteten vår forandrer seg stadig, og det er ikke lett å finne puslebitene som mangler. Men kanskje ved å bli med på sosiale organisasjoner eller eventer, så blir du bedre kjent med deg selv og hva du står for. Det er jo ved samhandling med andre mennesker at man vokser. Alt er kaotisk i begynnelsen av et puslespill, men når den er ferdig blir man stående stolt og tilfreds over hva man har klart å utrette!

"En plass i fleskebussen, takk"
Som vi selv har sett så lønner det seg å dra over grensa for å handle mat. Du sparer uten tvil penger på det!
Men jeg vil anbefale deg å holde av en hel dag for fleskebussen, for det er en lang tur og man blir faktisk sliten. Ta det som en dagstur og kjøp deg litt godteri.

"Du er ikke morra mi"
Som borteboer student har du nå kanskje fått deg en ny familie. En ny "mor" som vil mase litt på deg, en "far" som gir deg råd, og "søsken" du må passe litt på. Som i alle familier er det opp- og nedturer, og derfor tror jeg det er viktig å kunne snakke om ting som kanskje plager deg. Jo bedre kommunikasjon det er mellom dere, desto lettere er det å tolerere hverandre! Lykke til!

"Supersize mee!"
For nye studentar i Trondheim kan det vere lett å ta vegen innom Burger King eller Mcdonalds for litt nattmat. Kva hadde vel ikkje smakt betre enn ein rask og jævla god double whooper med ekstra bacon før en legge seg for natta? Problemet er at alle tenker det samme! derav den sabla lange køa, som vi ser kvar helg på nattestid. Ta heller turen innom 7 eleven eller 1001 natt. Like gode alternativ for svoltne Trondheimsstudentar!

"Fattig Ola Nordmann"
Aah, dei herlige pengane som vert delt ut en gang i måneden! eller rettare sagt berre 10 gongar i året (Takk til FRP og resten av høgreregjeringa!). i dette innlegget tek vi opp tida før stipend og korleis studentane klarer seg. Det beste tipset vi kan gi er å vere bevisst på kva du bruker pengane på, sett av eit visst antall sum til kvar kategori (kle, mat og hygge, osv). Du er berre student ein gang i livet, rikdommen kjem seinare. Nyt tida!

"Øl+ Blæst+ Tjora=Sosiologifestival"
Sosiologifestivalen var spennande og lærerik for oss alle som var der vil eg tru. Kven skulle tru at ein slik faglig festival ville gi så mykje utbytte? Tipset eg vil gi deg her er: Gå på faglige arrangement, prat med gjesteforelesarar og andre publikum og begynn å bygg deg eit nettverk. Dette kan kanskje komme til bruk seinare i karrieren din. På ein slik festival er alle likeverdige og samtalane går lett.

"Kan eg få låne ein kopp med sukker...?"
Naborelasjonar er ein sannelig merkelig ting. Frå tette band til meir anonyme. Ut frå dette innlegget vil eg mest oppfordre folk til å ta ei helserunde på nærmaste naboar når du flyttar ein ny plass. Å ikkje kunne slå av en prat med naboen eller spør om hjelp om eg lurer på noko, har eg sjølv opplevd som frustrerande når eg opprinnelig kjem frå eit lite lokalsamfunn der dette er vanleg. Tørr å ta kontakt og skap nye relasjonar.

"Satt meg her eg!"
Snakk om å gå ut av komfortsona. Her var det normbryting på buss og det artige var å sjå at det ikkje var like negative reaksjonar som vi hadde forventa. Det betyr kanskje at vi som nordmenn ser på situasjonar som utrulig kleine før vi har fått opplevd det på kroppen sjølve? Tipset er å vere meir avslappa i forhold til visse normer. Alt er ikkje svart og kvitt. Prøv å gå ut av komfortsona.

"#LOL #trening #Fitness #SWAG #YOLOFOREVER!"
Her var fokuset på sosiale medier, og det var et slags oppvarmingsinnlegg til offline-dagen vår. Innlegget viser hvor viktig sosiale medier er for de fleste i hverdagen, men også hvordan dette kan ha negative konsekvenser. Tipset er å bruke mindre tid på sosiale medier, ikke bare sparer du tid men du vil også kanskje oppleve at du ikke trenger å publisere ting for å få godkjennelse fra andre.

"Mamma!?"

Det å være førsteårsstudent kan for veldig mange bli en utfordring. I dette innlegget forteller jeg om mine erfaringer som førsteårsstudent. Det viktigste tipset her er å være seg selv i møte med nye folk. Det er lett å gjennomskue en som prøver for hardt, og det kan føre til motsatt ønsket effekt. Vær deg selv og alt vi ordne seg til slutt...

"Livet blant pensjonistene"
Her observerte vi en kafé, og møtte på en litt annen gruppe med mennesker enn de vi vanligvis ser i studenthverdagen, nemlig pensjonistene. Tipset her er å finne nye arenaer, du føler deg kanskje utilpass og at du kanskje ikke passer inn, men benytt sjansen, kanskje du kommer i prat med noen nye spennende mennesker?

"Apokalypsen er nær!"
Dette var da et innlegg som beskrev vår opplevelse av offline-dagen. En dag uten noen form for tilgang til internett. Tips fra dette innlegget er å legge fra seg pcen og mobilen en gang iblant, du vil oppleve abstinenslignende reaksjoner i begynnelsen, men etterhvert kjenner du kanskje en befriende følelse. Effektiviteten vil kanskje også øke når du ikke har så mange distraksjoner som vanlig. (OBS: vær klar over at bussene lever sitt eget liv, du kan ikke stole på de skriftlige busstidene du finner på hvert busstopp)

"Vær en #vorshelt du også"
Dette innlegget handlet om vorspielkultur. Det finnes enkle regler på hvordan man burde oppføre seg når man er på vors. I dette innlegget ramses det opp noen gode huskeregler som alle burde tenke på neste gang de er på vors. Følger du disse rådene, kan til og med du bli en vorshelt!

"Prosjekt perfekt"
Det å være perfekt for en dag var ikke enkel, dette anbefales ikke! Her er tipset enkelt, ingen kan være superstudenten, alle har sine svakheter, men det må vi leve med. Klisjé som det kanskje er, gjør ditt beste, det er godt nok.

"Livet i en rosa boble"
Et innlegg om fenomenet rosablogging, hvorfor fascinerer disse bloggene så mange? Tipset her kan være å bruke disse bloggene som inspirasjon, ikke en mal, det du ser på disse bloggene er nok ikke den hele og fulle sannheten.




Til slutt litt tips til eksamenstiden, denne tiden kommer like overraskende på hvert semester, og den dårlige samvittigheten henger over oss til stadighet. Vi spurte noen studenter på Dragvoll om deres beste tips og triks i eksamenstiden:

"Kjøp sjokolade"
"Ikke prokastiner"
"Sett deg realistiske mål"
"Jo flere vi er sammen, jo gladere vi blir"

Lykke til på eksamen!







"I smoke weed everyday"

I et tidligere blogginnlegg skrev jeg litt generelt om legaliseringsdebatten ved å fremstilte vanlige argumenter som brukes. Det innlegget var ment som et introduksjonsinnlegg av temaet cannabisbruk (innlegget finner du her). I dette blogginnlegget skal jeg se nærmere på studenters syn på cannabis, og sette tematikken i et sosiologisk perspektiv.

Bruken av cannabis er et veldig sosiologisk relevant tema. Individer som røyker cannabis må forstås som subjekter, som tenker, føler og handler, og ikke som objekter med adferd determinert av forhold på makronivået. Hasj kan gjøre deg rolig, avslappet, lattermild og sløv, derfor er det veldig mange som sammenligner cannabis med alkohol. Cannabis blir hos mange sett på som en ''mild'' rusmiddel, og blir ofte foretrukket av folk som ikke drikker alkohol. Cannabis er et av verdens mest brukte rusmidler og kun alkohol, nikotin og koffein blir hyppigere brukt. I 2004 estimerte FN at cannabis brukes av rundt 4,0% av verdens befolkning årlig (162 millioner mennesker), og rundt 0,6% av verdens befolkning daglig (22,5 millioner mennesker).
Hasj og marihuana røyking har nesten blitt en vanlig ting, personlig blir jeg ikke overrasket når jeg møter folk som sier at de røyker cannabis.

Cannabis røyking er ulovlig i Norge. Derfor kan vi se på cannabis røykere, som sosiale avvikere. Folk som driver med samme form for sosialt avvik, går ofte sammen i grupper for å få en følelse av sosial tilhørighet. Før eller siden vil de også danne sin egen subkultur. Walter B. Miller mener at avvikende subkulturer blant ungdom har noen typiske kjennetegn, som eksempel søking etter spenning, eller ønsker om frihet og å undra seg kontroll. Det er umulig med 100% sikkerhet å vite hvorfor folk blir avvikere, og ikke minst like umulig å forklare hvorfor folk starter å røyke marihuana eller hasj. Som tidligere nevnt er det viktig å se på cannabis røykere som frie aktører, hvor personlige forhold avgjør om de røyker eller ikke. Folk som mener at cannabis er et farlig stoff, vil i de fleste tilfeller la vær å bruke det. Andre som har et liberalt syn på cannabis, vil i mange tilfeller også være de som røyker det, selv om dette ikke alltid er tilfellet.

Med mer tid og resurser, hadde det vært interessant å utføre en holdningsundersøkelse på studenters cannabisbruk. Siden jeg verken har tid eller ork til å drive med kvantitativ datainnsamling, får jeg nøye meg med å intervjue to Dragvoll studenter om dette tema. Fordelen med intervju er at informanten blir gitt muligheten til å reflektere og forklare rundt spørsmålene. Ulempen er at informantens meninger i liten grad er generaliserbar. I intervjuet blir det tatt opp temaer som kan oppfattes som personlige, derfor velger jeg å anonymisere informantene sånn at de ikke kan komme til skade. Jeg spurte informantene om det var greit å bruke sitater fra intervjuet på bloggen, samtidig som jeg gjorde det klart at intervjuet ville forbli anonymt. Siden jeg bare skulle intervjue to personer, var det viktig at jeg fikk intervjuet en cannabis røyker, og en som i det minste var i mot legalisering. For å kvalitetssikre informantene gikk jeg etter bekjente.

Intervjuene har blitt kortet ned og bare det viktigste har blitt tatt med. Den første informanten er en 21år gammel jente fra Kolbotn, som studerer religionsvitenskap på Dragvoll. Hun er i mot legalisering, og røyker ikke cannabis. Hun har prøvd litt hasj tidligere, men sluttet for ett år siden.

Er det mange i din sosiale omkrets som røyker cannabis?
Ja, en god del.
Er de studenter?
De fleste er det. Hvis de ikke er studenter, er de ganske unge. Altså på vår alder.
Tror du sosioøkonomisk bakgrunn har noe å si om du ruser deg eller ikke?
Ja, jeg føler det har noe å si. Vennene mine fra Oslo som røyker, er ofte de med foreldre med dårlig utdanning. Men det finnes selvfølgelig mange unntak. Vet også om en god del rikmannsbarn som røyker, så det går begge veier.
Hvordan forhold har du til rekruttering av bruk?
Ble selv ''rekruttert'' til å prøve det en gang på vors. Ble ikke direkte pressa, men jeg hadde følt med utafor hvis jeg ikke hadde prøvd. På en annen side driver jeg å ''rekrutterer'' folk til bry seg mer om legaliseringsdebatten. Jeg utfordrer folk som er nøytrale til være mer aktive i debatten. Folk som røyker er lite mottakelig i motforestillingen, derfor er det viktig at flere møter opp til debatt. Sammen er vi sterke! Neida...
Hva tror du er årsaken til at folk røyker cannabis?
Tror det er mange forskjellige grunner, man blir mer avslappet, mange reflekterer mer, folk kan finne seg selv, man ''tenker'' rett og slett mer eller bedre.
Ser du for deg en langvarig konsekvens av bruk?
Det kan hende, det varierer fra person til person. Det fungerer som en slags trigger har jeg lest.
Hvorfor er du i mot legalisering?
Jeg føler at legalisering oppfordrer til bruk av cannabis. Noen klarer ikke å takle det, og det kan i verste fall få fatale konsekvenser. Jeg føler at cannabis er mer avhengighetsdannende enn alkohol, dette ser jeg på vennene mine. Alkohol har alltid vært lovlig så jeg tenker ikke så mye over det, men jeg føler ikke at lovlig alkohol er en god grunn til å legalisere cannabis.


Den andre informanten er en 26år gammel gutt fra Hamar, som studerer sosiologi på Dragvoll. Han er for legalisering, og røyker cannabis da han føler det er passelig.

Hvor lenge har du røyket cannabis?
Jeg starta da jeg var 17, men jeg har hatt noen pauser periodevis.
Er det mange i din sosiale omkrets som røyker cannabis?
Veldig mange.
Tror du sosioøkonomisk bakgrunn har noe å si om du ruser deg eller ikke?
Nei, det tror jeg ikke. Jeg vet om så veldig mange forskjellige typer som røyker, folk fra forskjellige familiebakgrunn osv.
Hvordan forhold har du til rekruttering av bruk?
Første gang jeg ble tilbudt cannabis takket jeg nei, men en annen gang sa jeg ja fordi jeg hadde lyst. Jeg føler ikke at jeg ble pressa. Vanligvis spør jeg andre hvis jeg skal røyke. Vet ikke om jeg vil kalle det rekruttering, kanskje ubevisst rekruttering. For meg er røyking like vanlig som snusing og vanlig røyk, derfor er det naturlig at jeg spør om andre vil ha, f. Eks når jeg er på nash.
Hva tror du er årsaken til at folk røyker cannabis?
Folk liker å ruse seg. I min omkrets bruker vi cannabis i samme format som øl. Når vi ikke skal ut på byen, og heller vil slappe av hjemme, føler vi at det er bedre med en joint enn alkohol.
Ser du for deg en langvarig konsekvens av bruk?
Det er dokumentert at det kan trigge diverse psykiske lidelser. Men de kommer ikke direkte fra cannabis røyking, men fungerer som en trigger, som alle andre rusmidler. Det kan også være skadelig for lungene. Jeg vet at det er en viss risiko å røyke cannabis, men det er en risiko man velger å ta når man starter.
Har du noe mer på hjertet?
Legaliser legaliser! En liten kommentar til staten: slutt å vær så ironiske, og åpne opp øya.
Har du planer om å slutte å røyke cannabis i nær framtid?
Det tar jeg som det kommer, men før eller siden ja. Enten delvis eller helt.


Formålet med dette innlegget (og "legaliseringsdebatten" innlegget) er å få opp lesernes interrese for dette tema. Legaliseringsdebatten har lenge vært en dagsaktuell debatt, og vi mener at flere burde engasjere seg. Vi har prøvd å forholde oss nøytrale i innleggene, og oppfordrer leserne til å selv lese seg opp på tema.





Schiefloe, Per Morten(2011) Mennesker og samfunn. Innføring i sosiologisk forståelse. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke AS. 

Tjora, Aksel (2011). Kvalitative forskningsmetoder i praksis.  Oslo: Gyldendal

United Nations Office on Drugs and Crime (2006) (PDF). Cannabis: Why We Should Care.. 1. S.l.: United Nations. 14. ISBN92-1-148214-3.

onsdag 20. november 2013

" Satt meg her eg!"

Vil vise til eit tidligare innlegg der vi tok opp temaet busskultur. Her får vi beskrive korleis bussane i Trondheim (og andre stadar) kan fungere som eit lite eiget samfunn, med eigne reglar og normar. Mange vil seie nordmenn har ein spesiell åtferd på slike bussturar. Kor mange gangar har du ikkje sett at folk hastar til dei ledige dobbeltsetene framfor å sette seg ved sidan av nokon andre? Eller den irriterande «setet-er-opptatt-grunna-gymbaggen-min-sitt-der». Det forundrar meg også ofte at fleire personar ikkje gir vekk plassane sine som er berekna på eldre og meir skrøpelige menneskjer som kanskje kunne ha godt av å sleppe å stå heile vegen til Dragvoll. Som sagt det er forskjellige tankar og normar rundt korleis ein skal oppføre seg på bussen. Men noken normar kan seiast å verte delt av dei fleste. I det same innlegget oppfordra vi lesarar til å gi oss utfordringar rundt sosialt aksepterte normer på bussen.

Desse utfordringane tok vi på strak arm og vi testa dei ulike normane i eit eksperiment, der vi tok bussen frå Munkegata mot Strindheim og tilbake. Målet var å sjå reaksjonane på folk når dei heilt klart opplevde eit normbrot. Men det artige som vi til slutt fant ut, at det var ikkje alle som såg på normbrotet som noko negativt i seg sjølv.

Utfordringane (og normbrot) var som fylger:

1.Sette seg ved sidan av ein tilfeldig passasjer sjølv om der var ledige seter rundt om i bussen.
2.Å starte ein samtale med ein tilfeldig medpassasjer.
3.Å ha ein klein samtale(med tabu tema) på bussen med fleire medpassasjerar rundt.


Eksperimentet vart så klart filma, der ein tydelig ser reaksjonar i form av stirring og blikk som er klart interessert i kva som skjer og vert sagt. I ettertid har vi også tatt føre oss ulike personar og bedt dei sette seg inn i dei ulike situasjonane og dele tankane og eventuelle reaksjonar dei ville fått om dei hadde vore tilstades.








tirsdag 19. november 2013

Lattermob

Tirsdag 12. november møttes en gruppe smånervøse studenter på Blæst. Etter litt sosialisering og påspandert øl (takk for det!) for å øke motet, dro studentene bort til Meny Solsiden. Her skulle vi ha flashmob. Når vi sier flashmob, tenker du kanskje at vi skulle bryte ut i en felles dans, men neida! Etter en lang idémyldring kom vi frem til at vi skulle ha en såkalt lattermob. Kleint tenker du kanskje, ja, enig. Opplegget var som følger: litt over 20 studenter samlet seg i fruktavdelingen, tilsynelatende var vi en gruppe som ikke kjente hverandre. Oscar-verdige skuespillerevner gjorde at de andre kundene og de ansatte ikke ante hva slags ugang vi egentlig hadde planlagt. Aksel Tjora ledet an med en smittende og ringende latter, fort spredte latteren seg videre og alle lo høylytt til de forbispaserendes store forundring. Ingen av oss kunne ha tenkt på at dette kunne forårsake irritasjon for de ansatte i butikken. Et uskyldig eksperiment ble fort dramatisk. En av de ansatte tok en av de som filmet på fersk gjerning, og stemningen var ikke på topp. Som den lydige borgeren den filmende er, tok hun ned kameraet, MEN hun sluttet ikke å filme. Latteren døde sakte men sikkert ut og alle gikk hvert til sitt.

Lattermoben ble utført for å teste terskelteori, ville vi klare å få med noen andre til å le?
Som de dyktige videobloggerne vi er har vi selvfølgelig en film å vise dere, enjoy!






mandag 18. november 2013

Mamma!?

En regnfull sommerdag for to år siden, innså jeg at jeg måtte dra til Trondheim for å få meg en utdanning. Var tydeligvis ikke god nok for Oslo... På dagen jeg fant ut at jeg kom inn på NTNU, fikk jeg også vite om to andre kompiser som også kom inn. Noe som selvfølgelig gjorde ting mye lettere. Det ble en enighet om å flytte inn sammen, og tanken på å flytte til en ny og fremmet by ble mindre skremmende. Vi fant oss en liten og fin sokkelleilighet på Kroppan, og før jeg viste ordet av det, hadde vi flyttet inn. Vi fant oss fort til rette, og jeg sitter nå her i dag 2 år senere og skriver et blogg innlegg om det å være førstiss, som pussig nok er grunnlaget for eksamens karakteren min. Jeg fikk etterhvert et fint og reliabelt sosialt nettverk, mye takket være en flott faddergruppe. Per i dag bor jeg med to av de gutta jeg møtte der, hvem skulle tro at man iløpet av en episk 10 dagers flatfyll ikke bare skulle få nye romkamerater, men også venner for livet. Jeg tror jeg var veldig heldig, 2011 var for meg et flott år, og det mentale stresset/presser jeg trodde det å være førstiss skulle føre med seg, skulle vise seg å ikke være så vanskelig å håndtere.

Dyes - Dyes  College Freshman
Det å være førstiss på universitet eller høyskole kan for veldig mange bli en utfordring. NRK publiserte for et par år tilbake en nett artikkel, der de skrev at hver femte førsteårsstudent i Norge sliter med psykiske problemer. I artikkelen poengteres det at mange studenter sliter med å stå på egne bein. Anne Inger Helmen Borge, professor i utviklingspsykologi ved Universitetet i Oslo, mener at det er helt normalt å få en reaksjon når man flytter hjemme fra for første gang. Spesielt om de er i den typiske aldersgruppen for førsteårsstudenter, som ofte er 18-19 år. Jeg var selv 19 år da jeg flyttet til Trondheim, og merket selv denne reaksjonen Borge sikter til. Som en bortskjemt mammagutt var de første månedene som selvstendig student noe vanskelig. Nye gjøremål som å lage mat, alt av vasking og rydding, betale regninger osv, bydde på noen frustrerende øyeblikk. Tall fra Universitet i Oslo viser at frafallsprosenten for førsteårsstudenter ligger opp mot 40 prosent innen enkelte studieretninger. Det er mange grunner til at studenter dropper ut, alt fra økonomiske problemer til faglige årsaker. Men det er sikkert også mange som dropper ut fordi de ikke tåler det psykiske presset.

For meg var gode venner nøkkelen for å takle presset. Når alt kommer til alt er mennesker sosiale vesener. Vi er avhengige av andre, både for å fungere som individer og for å fungere som samfunnsmedlemmer. Følelsen av tilhørighet og fellesskap er sentrale sosiale behov som i vesentlig grad er styrende for preferanser og adferd. Derfor er venner viktig å ha, fordi det er gjennom sosiale relasjoner vi får følelsen av fellesskap og tilhørighet, som vi så sårt trenger. Men det er ikke alle som er i stand til å skape slike relasjoner til andre. Sosiale relasjoner dannes når to aktører knytter til hverandre på grunnlag av gjentatt interaksjon og gjensidige forventninger. For min del var fadderuka en arena for gjentatt interaksjon. Etter at opplegget var over, ble det normalt at jeg satt med de fra faddergruppa på forelesninger og på kantina for å spise lunsj, senere dannet vi en kollokvie gruppe som igjen åpnet for gjentatt interaksjon. Det med gjensidige forventninger er litt mer vrien. De fleste studenter er i en bestemt sosioøkonomisk og kulturell gruppering, hvor de har tillærte preferanser, tankesett og væremåter. Sagt på en annen måte, studenter har et særegent habitus. Habitusen til studenter kan gi en opplevelse av fellesskap innenfor visse studentmiljøer, og er derfor viktig å egne seg. Habitus er noe man får gjennom sosialisering, det finnes visse kulturelle koder om atferd, språk og væremåter man må ta til seg, og det tar tid. Jeg merket fort at det var stor forskjell på folk jeg møtte på Dragvoll, enn de jeg var vant med på Stovner vgs. Jeg skjønte ganske kjapt at jeg ikke passet helt inn, og ble nødt til å gjøre endringer i væremåten, Blant de viktigste endringene var at jeg måtte snakke og kle meg annerledes. Jeg ble rett og slett nødt til foregripe en fremtidig rolle, ved å oppføre meg på en måte som jeg trodde kjennetegnet rollen, også kalt antesipert sosialisering.
Dette førte til et par kleine øyeblikk som jeg ikke trenger å skrive opp her, vi har alle vært der, dere vet sikkert hva jeg mener... Da de grunnleggene ''kodene'' var på plass, fant jeg ut at det viktigste var å være seg selv. Det var ikke lett å være å være førstiss, og er veldig glad for at den tiden er over. Sommeren mellom første og andre året bruker mange studenter på å reflekter over førsteåret, og ofte fører det til at ting blir lettere. Over sommeren modner tanken på studenttilværelsen og man innser at veien blir til mens man går. 



Kilder:

Schiefloe, Per Morten(2011) Mennesker og samfunn. Innføring i sosiologisk forståelse. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke AS. 

Vær en #vorshelt du også

Gårsdagen var et lyspunkt i en ellers så hektisk eksamensperiode, denne kvelden hadde jeg nemlig gleden av å få være på vorspiel. Det må sies at det var lenge siden sist, og kommer også mest sannsynlig å bli en liten stund til neste gang. Kvelden startet som den ofte gjør, med øl konsumering på løpende bånd, og ettersom antallet av tomflasker økte kunne man også merke at stemningen gjorde det samme. Som alle andre sosiale arenaer har vors, sine særegne sosiale normer og regler, såkalte ''do's and don'ts''. Det finnes regler på hvordan man kler seg, hvordan man oppfører seg, hva man drikker, ja det finnes uskrevne regler på alt. Vors som en sosial arena åpner for ekstrem sosial interaksjon, alt kan skje, puling, slåssing, spying, gråting, offentlig pissing i nærområdet, absolutt alt kan skje. Som observatør er det lett å se at et vorspiel består av forskjellige faser. Fasene forandrer seg parallelt med alkoholkonsumet. I dette innlegget deler jeg for ordens skyld vorspiel i tre faser, edru, brisen, drita. I edrufasen er folk veldig beviste på seg selv, selvet blir plassert i ''front stage'' og man er ute etter å framstå på en måte som gjør en godt likt. I denne fasen er man veldig selvbevist, og man tøyer i veldig liten grad de sosiale normene og reglene. Desto mer alkohol folk får i seg (brisenfasen), vil de sosiale normene og reglene bli mer tøyelige. Den siste fasen, det der de fleste begynner å bli drita, er den mest kritiske fasen. I denne fasen er det en kort avstand mellom himmel og helvete. For enkelte vil alt av sosiale antenner bli oppsmuldret i alkoholen, og alle sosiale normer og regler er høyst tøyelige.


Kanskje kan disse bildene illustrere de tre forskjellige fasene av et vors? 

 Edru
 Brisen
Drita















Senere ut på kvelden (fase: brisen) startet vi en ivrig diskusjon om hva det vil si å være en vorshelt. Dette er det vi kom fram til:
  • En vorshelt tømmer ut bunnslammet i vasken før h*n åpner seg en ny pils
  • En vorshelt er flink til å mingle, og skaper stemning
  • En mannlig vorshelt går ut for å pisse hvis det er mange i dokø 
  • En vorshelt skader ikke panten på noen vis!
  • En vorshelt kaster ikke den brukte snusen sin i ølflasker/bokser
  • En vorshelt river ikke av ringen på ølbokser/korken på flasker, for så å knipse de rundt seg
  • En vorshelt hjelper med å samle inn tomflasker før de drar
  • En vorshelt tar gjerne med seg en potetgull pose, som h*n deler med andre
Er du en vorshelt?