onsdag 13. november 2013

Prosjekt perfekt

Som student er det mye du skal rekke, du skal gjøre det bra på skolen, helst jobbe frivillig, møte opp på alle sosiale arrangementer og ha en lønnet jobb på siden for å få økonomien til å gå rundt. I tillegg til dette er vi også underlagt resten av samfunnets krav, utallige timer på treningssenteret for å oppnå sommerkroppen 2014, du skal være aktiv på sosiale medier, et perfekt forhold til både venner, familie og kjæreste og sist men ikke minst, du skal fremstå som lykkelig.

Ida Fladen fra P3 er for tiden aktuell med et nytt program kalt «Prosjekt perfekt». Programmet går ut på at Ida skal følge alle livsstilsråd hun kan finne, og målet er å bli perfekt. I løpet av de åtte episodene tar hun opp temaer som kosthold, trening, samliv, vennskap, popularitet og lykke. Alle episodene av prosjekt perfekt kan du se her.



Jeg bestemte meg for at dette skulle jeg prøve ut for en dag. Dagen startet før solen stod opp, 06.00 ringte klokka og jeg måtte bruke all min makt og styrke for å ikke trykke på slumreknappen. Frokosten ble en shake bestående av hvetegress og andre ting som visst nok skal være bra for meg, i følge supermattilhengere skal den slags kaninfôr kurere alle dine problemer (virker det for godt til å være sant, ja, da er det som regel det). Jeg haster ut døren og magen rumler fortsatt, neste stopp, treningssenteret. Jeg piner meg gjennom utallige styrkeøvelser og en grufull halvtime på tredemøllen. Trening er vanligvis noe jeg liker, men ikke før klokken har slått åtte og heller ikke med en ettersmak av alger i munnen. Jeg drar meg opp til Dragvoll, magen roper etter mat og energien er på bunn, jeg gomler i meg en salat og setter meg på lesesalen. Timene går sakte, og konsentrasjonen er ikke på topp. Jeg klarer meg i fem timer på lesesalen før jeg gir opp, jeg tar bussen hjem fra skolen og føler at jeg kunne gjort mer. Vel hjemme står middag for tur, mer grønnsaker og litt kjøtt. Kjedelig, men for første gang den dagen føler jeg en form for metthetsfølelse. Samtidig som jeg venter på at grønnsakene skal koke tar jeg dagens hjemmeøkt bestående av diverse styrkeøvelser (multitasking er gull verdt). Resten av dagen består av sosiale sammenkomster og diverse ærend som må gjøres. Jeg legger meg og bestemmer meg fort for at det "perfekte" liv, ikke er noe jeg vil strebe etter. 


Dette livet var ikke perfekt for meg


Mange lider av det såkalte ”flinkpike syndromet”, uansett hvor mye du gjør kan du alltid gjøre mer, alltid noe nytt å strebe etter. Til tross for at dette kan føre til at mål blir nådd og resultater blir bedre, kan det også føre til at flere og flere blir utslitt. Men ikke alle ser på det som mulig å oppnå dette ”perfekte” livet. Robert K. Merton har en teori kalt ”The American Dream”, og mange streber hele tiden etter å nå denne drømmen. Dette er målet om suksess i livet. For noen vil denne drømmen virke uoppnåelig, derfor velger de heller å trekke seg helt ifra drømmen, heller det enn å misslykkes. Andre vil også se det som helt umulig å oppnå denne drømmen ved å bruke sosialt akseptable virkemidler, og velger heller en snarvei, noen ganger til det ekstreme, for eksempel spiseforstyrrelser for å oppnå drømmekroppen, eller kriminalitet for å oppnå rikdom.

Så er dette noe vi skal strebe etter, og hvor perfekt kan egentlig et liv bli? Hvorfor skal vi alle strebe etter noe som kanskje ikke finnes? Nå skal jeg tilbake til mitt liv bak fasaden, sminkeløs, slitt hår, grandiosa på bordet og en semesteroppgave som for lengst burde vært ferdig.

Litteratur:
Grønlie, A. og Flood, S.L. (2008). Fokus: Sosialkunnskap. Oslo: Aschehoug

2 kommentarer:

  1. Veldig bra innlegg. Dere berører noen punkter som er veldig viktig å få frem. I dagens samfunn står skjønnhetsidealet i høyspenn. Vi blir presentert for tilsynelatende perfekte mennesker overalt. I blader, på reklameplakater, tv og internett. Kvinnene har silkeglatt hud, ingen ugjevnheter eller celulitter - de har nydelig hår, smal midje, lange bein og stram stump. Vi kan selvsagt ikke leve etter dette idealet. Vi må lære å respektere oss selv slik vi er!

    SvarSlett
  2. Bra innlegg! Liker at det endelig blir satt litt på spissen det med hvordan mange mener livet skal leves. Dette er ikke bare slitsomt men også en dyr vane, særlig for studenter som har minimum med penger å leve på. Det utløser et sykelig bilde der man er bare opptatt av hva man spiser, hvor mye man spiser, hvor mye kalorier osv.. Er det så bra egentlig? Kan man ikke balansere sunn "husmannskost" med litt usunn "kosemat" innimellom?
    Vi er den vi er og jeg mener nøkkelen til lykke må være å følge den matveien og treningen man selv føler seg bra med.

    Kosthold og trening skal vær din venn, ikke fiende!

    SvarSlett